Unge på Sørlandet født etter år 2000 sier ikke lenger «kage», «gade» og «pibe». Landsdelens 700 år gamle dialektsærtrekk er utrydningstruet og vil forsvinne.
KRISTIANSAND: – Antall språkbrukere med de bløte konsonantene b, d, g (for p, t, k) hadde en tilbakegang allerede for 70 år siden, rett etter annen verdenskrig. De siste 10-20 åra har det vært en merkbar nedgang. Unge født rundt årtusenskiftet snakker stort sett med harde konsonanter. Jeg tror de bløte vil forsvinne, sier Vidar Haslum, førsteamanuensis på institutt for nordisk og språkfag ved Universitet i Agder (UiA).
«Østlandifisering»
– Det er nok riktig at disse konsonantene vil forsvinne fra dialektene på Sør- og Vestlandet. Men det vil ta tid, de forsvinner ikke over natta. Det er andre språktrekk på Sørlandet som bekymrer meg mer. Det foregår en «østlandifisering» på Sørlandet for tiden. Blant annet handler det om tonefallet, sier språkforsker Arne Torp, opprinnelig fra Tvedestrand.
Som dialektisk kjennetegn – målmerke – har bløte konsonanter språklig nedslagsfelt helt sør i landet, opprinnelig langs kysten fra Arendal i Aust-Agder og vestover til Karmøy i Rogaland. Ifølge Haslum er det ikke gjort omfattende kartlegging av konsonantendringene, men enkelte observasjoner og undersøkelser inn mot skoler.
Elever ikke vant med «blaude»
På Havlimyra ungdomsskole i Kristiansand møter vi seks elever på åttende trinn. De er født i 2003. Her dominerer harde konsonanter. På spørsmål om hvor mange som sier «pibe», får vi én forsiktig hånd i været.
– Vi er ikke vant med å si det. De fleste av kameratene mine sier det heller ikke, sier Mathias Ystaas.
– Det høres litt rart ut å si «pibe», konkluderer guttene.
– Jeg sier noen ganger «kage», forteller Tone-Lise Gundersen og oppgir at familien er litt opptatt av det sørvestlandske målmerket.
– Jeg får av og til beskjed av broren min om å bruke bløte konsonanter, sier Tone-Lise.
– Sier dere kjødd eller kjøtt?
– Kjøtt, men pappa og bestemor sier kjødd, sier et par av guttene. Markus Seiler nevner sin noen år eldre søster som har flyttet til Norges Toppidrettsgymnas på Kongsvinger. Hun har visstnok lagt om dialekten.
Jentene forteller at de på sosiale medier kan skrive personlig pronomen med både «æ», «dæ» og «mæ» på dialekt, men ikke ord som bløte konsonanter. Elevenes lærer, Anne Merete Hestad Svenningen, sier hun bruker b, d, g.
Vennesla omgitt av «harde» kommuner
Svarene på Kristiansand-skolen stemmer godt overens med konklusjonen til språkforskerne.
– I dag holder bløte konsonanter seg best på Jæren i Rogaland, men også vestlige deler av Vest-Agder. Øst for Kristiansand er de snart helt borte i talespråket til unge. Froland i Aust-Agder hadde det før krigen. Innover i landet er de altså borte. Går vi til Kristiansand er fenomenet nå snart helt borte hos tenåringene. I Mandal holder dialekttrekket seg relativt godt. I Søgne er det på vikende front, det samme med Lillesand. Her har Høvåg harde. I Vennesla derimot ser det ut til at de unge holder på de i talespråket, faktisk helt ned i barnehagealder. Og det er interessant, for kommunene rundt har harde konsonanter. Vennesla er ei «øy» med bløte konsonanter, forteller Vidar Haslum ved UiA.
– Et identitetsmerke blir borte
De bløte konsonantene har sitt språklige utgangspunkt i Sør-Skandinavia en gang mot slutten av 1100-tallet. Fenomenet spredte seg nordover. På Sørlandet ble de tatt opp i talespråket for nær 700 år siden. De siste tiårene har talespråket på Østlandet fått stor gjennomslagskraft på Sørlandet.
– Vi trenger ikke bløte konsonanter, men morsomt at vi har dem. Når de forsvinner, er generasjonsavhengig, og da blir et sørlandsk identitetsmerke borte, sier han.
http://spraksida.no/malmerker/