Blant mange elever i ungdomsskole og videregående er motivasjon et fremmedord. Er det lærerens feil?
Oslo/Bryne/Hammerfest: Elevundersøkelsen 2017 har kartlagt elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Den faller som en stein på ungdomsskolen. Etter motivasjon kommer vurdering for læring dårligst ut på nasjonalt nivå.
– Mangler begrepsapparat
– Lav motivasjon er sammensatt. For umodne elever kan det være vanskelig å se noe relevant i hva de gjør. De tenker: Hvorfor må jeg gjøre det? Men sånn har det vært til alle tider, tror jeg. Det kan også handle om lærerens undervisning. Lærere vet at motivasjon er viktig for læring. Samtidig ser vi at de snakker lite om motivasjon med elevene i klasserommet. En forklaring på dette kan være at lærere mangler et begrepsapparat for å snakke om motivasjon, sier professor i spesialpedagogikk Øistein Anmarkrud ved Universitet i Oslo til spraksida.
– Indre motivasjon er nesten en egen studie. Noen finner ingen mening med å gå på skolen. Kanskje er det de som er i ferd med å droppe ut. Det er vanskelig å si, men klasseledelse og miljø spiller også inn, kvitterer Sølvi Jacobsen Waldeland, fungerende rektor på Bryne vgs. Skolen hun leder har cirka 1550 elever.
Trives i friminuttene
I undersøkelsen er 1 laveste skår og 5 høyest. Landets tiendeklassinger (begge kjønn) har svart henholdsvis 3,2 og 3,4 på om de liker skolearbeid og gleder seg til å gå på skolen. Sammenlignet med svarene fra landets sjuendeklassinger, er det en klar nedgang. På videregående har tallene vært stabile siste fire år. Her er det imidlertid store fylkesvise ulikheter. Jenter har litt høyere motivasjon enn gutter. Er lærelysten liten, viser Elevundersøkelsen derimot at tenåringene trives på skolen. Som på Bryne videregåande skule (trivsel 4,2, motivasjon 3,5).
– Det er ikke nødvendigvis en rettlinjet forklaring her. Mange elever oppgir at de trives på skolen, de har gode venner og trives i friminuttene. Noen er også motivert for skolearbeid, men som ikke nødvendigvis trives på skolen. Det varierer fra elev til elev, sier Anmarkrud.
– Viktig med gode læringsstrategier
Pedagogikkprofessoren og skolebokforfatteren har selv vært underviser og observert de umotiverte. De som bare venter på at timen skal ta slutt og bryr seg katten om de blir målt og veid. Anmarkrud sier disse elevene sjelden anstrenger seg og vil ofte ha lav forventning til hva de kan få til. De bruker i liten grad gode lærings- og studiestrategier.
– Sammenhengen mellom gode skoleprestasjoner og graden av forventning og mestring er godt dokumentert. Derfor er det viktig at umotiverte elever tar i bruk gode strategier. Kunnskap om gode lærings- og studiestrategier – og evnen til å formidle den til elevene – er gjennomgående liten hos lærere. Jeg er tilhenger av stor metodefrihet. To viktige spørsmål en lærer bør stille er: Kan Kari gjøre dette? Er du usikker, må du begynne der. Det andre er vil Kari gjøre dette?
Respons med innhold
Øistein Anmarkrud opplever at mange lærere er flinke til å variere undervisningen, men mener de samtidig kan bli flinkere til å kommunisere innhold og respons.
– Elever er ulike, og da er det viktig at klasseleder kommuniserer innhold og gir respons. Det kan være at tilbakemeldingen som gis har substans. Mange lærere sier «flott» og «fint», men legg på en setning til og si hva som var bra. Unngå at responsen er innholdsløs. Mestring oppleves hos elever som tenker «at dette klarte jeg forrige gang.»
– Du har tidligere skrevet at mål som ligger langt fram i tid er lite hensiktsmessig for å motivere umotiverte.
– Elever som selv har vært med på å bestemme et mål tar i større grad ansvar for egen læring. Det gir større eierskap til det de skal holde på med, og da er elevene også villige til å anstrenge seg og legge mer innsats i å nå målet. Samtidig kan kortsiktige og tydelige definerte mål ha en positiv påvirkning på elevens motivasjon. UiO-professoren understreker betydningen av god klasseledelse.
– Noen lærere er gode til å forklare klassen hvorfor «vi» skal lære akkurat dette. De tar seg tid og forteller grunnen til at det er viktig å lære om eksempelvis fotosyntesen. Start timen med å forklare hvorfor og hva elevene skal lære av det. Snakk også med elevene i konkrete oppgavesituasjoner. Slipp litt opp som lærer. Gode undervisere har et stort repertoar av metoder, sier Øistein Anmarkrud.
Finnmark dårligst
På Breilia skole i Hammerfest i Finnmark er Arne Jacobsen assisterende rektor for 275 ungdomsskoleelever. Trivselen er 3,0.
– Generelt faller motivasjonen fra 8. til 10. trinn. Hvorfor, vites ikke, men det er nok flere årsaker til det, sier Jacobsen.
Elevundersøkelsen for 10. trinn viser at Finnmark er det fylket i landet som skårer dårligst på motivasjon hos begge kjønn.
– Det er hevet over enhver tvil at finnmarksforeldre er de med lavest utdanningsnivå i landet. Her oppe er det to dominerende kulturer – fiskeri og reindrift/landbruk – som ikke krever høy utdanning. Klart det er noe der, sier skolelederen i Hammerfest.
Ser fram til ny læreplan
2400 km lenger sør er Sølvi J. Waldeland opptatt av tydelig klasseledelse, og hva som kan bidra til at umotiverte elever finner motivasjon.
– Jeg tenker det handler mye om at innholdet i timene har relevans, at de opplever at det de holder på med gir mening og får følelsen av «dette får vi bruk for.» Jeg har store forventninger til ny læreplan, sier Bryne vgs.-rektoren.