Språk er samlende, og språk skaper avstand.
Identitet. Vi skaper relasjoner gjennom tale- og skriftspråket vårt. Språket er en viktig del av vår identitetsdannelse. Språket påvirker identiteten vår, identiteten påvirker språket. Gjennom språket kan vi uttrykke hvem vi er eller ønsker å være. Underveis blir vi korrigert, og vi tilpasser språket etter gruppen vi er en del av.
Alle med hjerte for fotball vet hvem Zlatan Ibrahimovic er. Den svenskfødte fotballstjernen med foreldre fra Bosnia og Kroatia vokste opp under fattige kår i en innvandrerghetto utenfor Malmö. Han måtte tilpasse seg et røft miljø under oppveksten i Sverige.
Mange klarer å tilpasse seg samfunnet vi er en del av. Tenk på denne: Hvis familien din bestemmer seg for å flytte fra Sørlandet til Tromsø, vil du da legge om talemålet ditt, tilpasse det ditt nye hjemsted, eller beholde dine sørlandske språktrekk?
Stigmatisering. Mange av oss er «flinke» til å gi andre mennesker merkelapper. Ta for eksempel kebabnorsk – multietnolektisk norsk – en språkstil vi finner blant innvandrerungdom på Oslos østkant, men også i andre store byer. Betegnelsen er negativt lada. Den bygger på fordommer mot personer tilhørende et miljø vi selv ikke er en del av. Vi setter brukerne av kebabnorsk i bås.
Har du noen gang hørt noen si: «Hvorfor skal disse svina få lov til å være her?». Utsagnet kan komme fra personer som ikke har noe til overs for muslimer.
Inkluderende. Å inkludere noen betyr å ta med noen i et fellesskap. Mange innvandrere i Norge føler nok at de ikke er inkludert i samfunnet vårt. Stigmatisering kan føre til avstand. Språket er nøkkelen. Hvordan bruker vi et inkluderende språk? Vi må anstrenge oss, for det er ikke bare enkelt. Vi kan starte med å unngå ord og uttrykk som oppleves stigmatiserende. Vær også oppmerksom på ord som skaper avstand, at du skyver en person fra deg. Og vær bevisst på at du skal bruke rett ord til rett tid.
Diskriminerende. Å diskriminere noen betyr at du behandler en person eller flere dårligere enn andre. Tidligere var det «vanlig» å omtale mørkhudede personer som «neger». Senere har flere tatt sterk avstand fra begrepet. I 2015 ble «negerkonge» fjernet fra Astrid Lindgrens bøker om den svenske barnebokheltinnen. Årsaken – mente Lindgrens datter – er at det skader barn i en mer flerkulturell verden. Å bli kalt neger er nedsettende. Samene har også opp gjennom årene vært utsatt for diskriminering. Det norske urfolket har tidligere blitt karakterisert som «j … same». Her har nok språket vært utløsende. Av flere minoriteter er pakistanere representert i det norske samfunnet. Ikke sjelden har de hørt seg beskrevet som «pakkiser». Noen omtaler kona eller en kvinnelig ansatt som «kjerring».
Diskriminering oppstår på bakgrunn av kjønn, hudfarge, etnisk opprinnelse, seksuell legning eller politisk tilhørighet.
Trakasserende. Du har helt sikkert hørt om kampanjen #metoo, et opprør som fikk stor oppmerksomhet i media høsten 2017. Den spredte seg som ild i tørt gress, og i Norge tok en rekke profilerte kvinner til ordet og fortalte om trakassering i jobbsammenheng. Kampanjen avslørte både grove og mindre grove tilfeller av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv. Både uønskede kommentarer om kroppen, grove vitser og deling av videoer med seksuelt innhold. 
Trakassering er når språket vårt har til hensikt å virke skremmende, fiendtlig eller ydmykende, handler det om trakassering. Ord vi bruker kan oppleves som skremmende og krenkende. De kan bli sagt i ren tankeløshet eller i sinne. Språk er makt, og i dette tilfellet bruker noen språket til å fremheve seg selv og trykke andre ned. Trakassering kan være fysisk i form av uønskede handlinger, som for eksempel vold. Den kan også uttrykkes verbalt, skriftlig eller visuelt. Det er flere eksempler fra arbeidslivet der kvinner over tid har blitt utsatt for trakassering av mannlige arbeidskolleger, som enten har følt vedkommende som en trussel eller for å fremheve seg selv.
Kjønnsnøytralt. I 2018 er det totalt 16 fylkesmenn i Norge. En fylkesmann er Kongens og regjeringens representant i sitt fylke. Fram til januar 1919 var benevnelsen for fylkesmann amtmann. Ordet fylke kommer for øvrig fra det norrøne ordet fylki, som er avledet av folk.
Tilbake til fylkesmann. Må det være en mann? Nei, det kan like gjerne være en kvinne, og i dag bekles rollen av åtte kvinner. En stor debatt om det skal hete fylkeskvinne, eller en nøytral variant i stil med fylkesforvaltningssjef, har uteblitt.
For ikke mange år siden var betegnelsen formann brukt om en leder av en avdeling. I dag er tittelen erstattet av avdelingsleder eller arbeidsleder eller prosjektleder eller anleggsleder. Altså, kjønnsnøytrale. Vi kan fremdeles både lese og høre om en styreformann i næringslivet og i idretten, selv om kvinner kan inneha vervet.
Før hadde alle skoler en kontordame. I dag verken leser eller hører vi knapt om kontordama. Navnet kontordame er byttet ut med sekretær, men har de samme oppgavene.
Vi tenker oftest tradisjonelt, men hva tenker du når du møter på en mannlig sjukepleier og en kvinnelige elektriker? Rolleforvirret? Du tenker kan hende at det «normale» er at sjukepleiere er kvinner og håndverkere menn.
Neste gang du snakker med eller skriver til noen, prøv å komme fram til en jevn fordeling av kjønna fremstillingen din.