Dialekt
Talemål er ditt munnlege språk, og i Noreg har vi inga offisiell normering av talemålet. Det vil seie at det ikkje er reglar for kordan du skal snakke, slik det er i skriftspråket. I vårt langstrangte og kuperte land bur det folk i alle krikar og krokar, langs kysten, i dalar, på landsbygda, på fjellet, på øyer og i mindre og store byar. Alle har dei sin eigen dialekt. Ein som er oppvoksen og bur i ein stad i Nord-Noreg snakkar nordlandsdialekt. Akkurat som ei frå Trøndelag har trønderdialekt. Drar vi sørover, til hovudstaden Oslo, kan vi framleis skilje mellom dei som bur på vestkanten og østkanten. På grunn av stor tilflytting, har talemålet i Oslo utvikla seg mot et standardtalemål.
Undersøkingar om ungdommar og dialekt:
- Unge som bur i byar plukkar opp nye trekk og snakkar mindre standardnært enn eldre menneske.
- Unge som bur på bygda går i motsett retning. Dei snakkar meir standardnært enn eldre.
Dialekt er alle dei ulike måtene vi snakkar norsk på. Som du kan sjå under fanen målmerker på denne sida, blir Noreg delt inn i fire dialektområde.
Geolekt
Det er dialekt, om enn i en videre form. Språkforskere forklarer det med talemålsvarianter knyttet til ett bestemt geografisk område. Eksempelvis talemålet på Sørlandet med «bløde» konsonanter.
Sosiolekt
En dialekt kan inneholde ulike sosiolekter. Det er en variant av dialekten – innenfor det samme geografiske området. Talemålet vårt blir påvirket av sosiale forhold, hvor du bor, kjønn, hvor gammel du er, hvilket yrket du har, utdanning. Tenk deg ut du bor i en større by: Her vil du raskt merke at talemålet til bønder, musikere og ingeniører er ulikt.
Før var språkvariasjonene i Oslo tydeligere enn de er i dag. Hovedstaden var delt i to språkleirer: vestkantfolk og østkantfolk. De som vokste opp i vest tilhørte det gamle borgerskapet med høyere utdanning. De snakket «penere» eller «snobbete», det vil si mer dannet. På østsiden, langs Akerselva, lå fabrikkene. Her bodde og jobbet arbeiderne, og talemålet var mer «vulgært». Hver for seg tilhørte de ulike sosiale grupperinger innenfor et geografisk område.
Etnolekt
Det er talespråk som er påvirket av et annet talespråk. Norge har lenge hatt innvandring. Folk fra andre land har gjennom tidene flyttet til landet, både som arbeidsinnvandrere og flyktninger. På 1700-1800-tallet emigrerte mange bønder og fiskere i Finland og bosatte seg i Nord-Norge. De var ei gruppe som var i mindretall og snakket finsk, og i møte med norsk og samisk språk oppsto kvensk, som snakkes av kvener i Finnmark og Troms i dag. Språket tilhører en minoritetsgruppe.
Multietnolekt
I Norge bor det mange tospråklige. Noen har norsk som andrespråk. Polakker som flytter til Norge har polsk som sitt førstespråk eller morsmål, som er det første språket man lærer. Vi beskriver dem som minoritetsspråklige. I urbane strøk, der befolkningstettheten er høy, oppstår flerkulturelle miljøer. Ungdommer fra ulike land utvikler her sitt eget språk, som noen voksne ikke forstår. Vi sier da at dette talemålet har en multietnolektisk stil. I disse møtene blandes ord og uttrykk fra flere ulike språk. Følgelig kan rekkefølgen på ordene i en ytring endres, at subjekt og verbal bytter plass.
Karakteristisk for denne språkstilen er ikke kun at ord og uttrykk hentes fra ulike språk, men også tonefallet er stakkato. Her er eksempel på multietnolektisk stil:
Norsk syntaks: Hvis du kjører, sitter jeg på. Multietnolektisk stil: Hvis du kjører, jeg sitter på.
Kebabnorsk
Kebab gir umiddelbart assosiasjoner til matretten mange kjøper på gatekjøkken. Kebab betyr grillet kjøtt, men det er ikke «grilletkjøttnorsk» vi skal prøve å oppklare, men derimot språksamfunnet mange unge innvandrermiljø tilhører. Kebabnorsk er et uttrykk som brukes for å beskrive en ungdomssjargong med mange innslag av lånord fra språk som blir snakka av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Fenomenet ble oppdaga på 1990-tallet. Språkforma ble i sin tid skapt i Sverige av svenske ungdommer. Kebabnorsk ble senere adoptert av norske ungdommer.
Ord fra arabisk, persisk og panjabi er vanlige i kebabnorsken.