Henrik Ibsen | 1828-1906 | Født i Skien | Vokste opp i Skien og Grimstad | Ble 78 år gammel
Biografien om Ibsen er lang og innholdsrik, mørk og suksessfull. Det startet i Skien med fire søsken og en far (Knud), som under Henriks oppvekst måtte selge sine eiendommer for å unngå konkurs. Noen god regnskapsmann kunne han neppe vedkjenne seg å være. Familien fikk føle på sosial degradering. Faren klarte å betale sønnens skolegang i borgerskolen ut 1834, så var det slutt. I hjembyen hadde Ibsen få venner og gikk mye for seg selv. Guttens drøm om å studere medisin ble med nettopp drømmen. Gjennom farens kontakter fikk unge Henrik jobb som medhjelper på et apotek i Grimstad i 1843. Seks år senere forlot han sørlandsbyen med krav om barnebidrag for sin elskov med en ti år eldre tjenestepike. Bidrag slet han med å betale i flere år. Samme år fikk han også sitt første dikt på trykk i Christiania-Posten. Våren 1850 begynte han på Heltbergs studentfabrikk, og her fikk han Bjørnstjerne Bjørnson og Aasmund O. Vinje som medelever. De siste årene i Grimstad falt også sammen med et politisk engasjement i februarrevolusjonen, revolusjonære hendelser som fant sted i Europa med bakgrunn i 1840-åra politiske-, økonomiske- og sosiale dype kriser. i 1851 ble Ibsen teaterdirektør i Bergen, og de økonomiske problemene virket å være over. Det var også her han fant sin kommende kone. Bergensperioden var viktig, for her fikk han inngående kunnskap om teater- og skuespillkunsten. Etter fem år på Vestlandet ble han direktør ved Christiania Norske Theater, som ble opprettet for å motvirke den danske dominansen ved hovedstadens teater. 1860-åra ble igjen tøffe økonomisk, før han virkelig fikk internasjonal anerkjennelse for sine produksjoner. Fra 1876 gikk hans stykker sin seiersgang på scener verden over. De dramatiske skuespillene Et dukkehjem og Gengangere var begge samfunnskritiske og rystet hele den vestlige verden. Henrik Ibsen oppholdt seg to perioder i Roma, hvor han fant inspirasjon og møtte likesinnede. Han var også glad i Tyskland, hvor familien bodde i flere år. Dramaskuespillet Et dukkehjem er fortsatt aktuelt i dag og spilles i flere land.
HIs kjente verker: Peer Gynt (1867), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881).
Henrik Wergeland | 1808-1845 | Født i Kristiansand | Vokste opp på Eidsvoll | Ble kun 37 år gammel
Også unge Wergeland var sønn av en prest. Etter ni år i Kristiansand flyttet familien østover, og hans far Nicolai fikk jobb som sokneprest på Eidsvoll. Han deltok i Riksforsamlingen som 17. mai 1814 vedtok Norges grunnlov. Sønnen Henrik begynte på skole i Christiania 11 år gammel. Han var begavet, og hadde tydelig skrivingen i fingrene og hodet. Bare 14 år gammel fikk han sin første sak på trykk i Morgenbladet. Henrik Wergeland omtales som den største lyrikeren i norsk litteratur, og var en svært produktiv forfatter, tross sitt korte liv. Han var en samfunnsdebattant som kjempet for et fritt og selvstendig Norge etter unionsoppløsningen med Danmark, og han mente språket var et viktig virkemiddel i nasjonsbyggingen. Wergeland ville gradvis fornorske det danske skriftspråket overklassen i all hovedsak benyttet. I arbeidet møtte han stor motstand av språkleiren som ville beholde dansk. Henrik Wergeland ivret for opplysningsarbeid, og han skrev for bønder og arbeidere.
HWs kjente verker: Digte (1829), Skabelsen, Mennesket og Messias (1830)
Camilla Collett | 1813-1895 | Født i Kristiansand | Vokste opp på Eidsvoll | Ble 82 år gammel
Yngst av fem søsken og søster til fem år eldre og mer kjente Henrik Wergeland. Hun preget også 100-kroneseddelen mellom 1979-1997. Ikke tilfeldig, for Collett engasjerte seg i kvinnesaken og ble således en pioner og et talerør for likestilling og verdighet for det feminine kjønn. Hun ble født 100 år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Collett levde et til dels omflakkende liv. Tungt ble det først etter mannens død, da de få pengene hun hadde ikke strakk til for henne og sønnene. Igjen bar det tilbake til Danmark, et land hvor hun i sine yngre år tilbrakte to år på pikeskole. Her fant hun inspirasjon til Amtmandens Døttre – en kjærlighetsroman med ulykkelig slutt. Noen år tidligere – i 1830-åra, da hun begynte skrivingen, møtte hun lyrikeren Johan Sebastian Welhaven – og ble umiddelbart stup forelsket. Men det ble ikke så enkelt på grunn av Welhavens svært anstrengte forhold til broren Henrik. De havnet i et offentlig ordskifte om forholdet til Danmark. Wergeland mente Norge hadde blitt undertrykt av Danmark, mens Welhaven – hvis mor var av dansk ætt – kjempet for å beholde det danske skriftspråket. Colletts engasjement for kvinnesaken startet på pikeskolen med god hjelp fra kvinnedebatten som nå pågikk i Europa. Hun viste vei for kvinnelige forfattere som Amalie Skram og Sigrid Undset,
CCs kjente verker: Kongsgaard (Samlede værker, 1847), Amtmandens Døttre (1854)
Peter Christen Asbjørnsen | 1812-1885 | Født i Kristiania | Ble 72 år gammel
Jørgen Moe | 1813-1882 | Født og oppvokst på Ringerike | Ble 68 år gammel
Det er vel knapt noen i kongeriket som ikke har et forhold til eventyr. Disse fantasirike fortellingene med stilmessige trekk om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Som eksempelvis Smørbukk. Asbjørnsen fra Kristiania og Moe fra storgården Mo i Hole på Ringerike ble kjent med hverandre i midten av 1830-årene, og ble på et vis blodsbrødre. Mens Peter Christen ble huslærer, tok Moe teologistudier og ble prest etter eventyrkarrieren. Han var sokneprest i Drammen og ble biskop i Kristiansand fra 1875. Samarbeidet mellom dem tok til i 1837, og det gikk ikke lang tid før de var i gang med innsamling og bearbeiding av eventyr. Flere somre oppsøkte duoen store deler av Sør-Norge. For å kunne dekke størst mulig område, delte de seg med blyant og notatblokk. Folkeminne-elskeren Asbjørnsen la turen oppover Gudbrandsdalen, hvor hans slekt kom fra. Moe besøkte steder i Telemark, Hardanger, Voss, Sogn, Hallingdal, Setesdal og Åseral fra 1842. De fleste fortellingene de hørte ble fortalt muntlig, men Asbjørnsen og Moe skrev dem om slik at de ble lette å forstå for alle. Tidlig på 1800-tallet var nemlig skriftspråket i Norge dansk, og de aller fleste snakket den lokale dialekten. Fordi eventyret kun eksisterte som muntlig sjanger, justerte Asbjørnsen det danske skriftspråket, og på den måten bidro han som en av de første til å fornorske og modernisere skriftspråket i Norge.
A&Ms kjente verker: Norske Folkeeventyr (1841-44).
Aasmund Olavsson Vinje | 1818-1870 | Født | Vokste opp | Ble 52 år gammel
En vandringsmann som elsket fjellet og dyrket friluftslivet. Det var Vinje som ga fjellområdet Jotunheimen navnet. Han vokste opp på gård i Vest-Telemark og var gjetergutt i ungdommen. Ofte tenkte han på å utvandre til Amerika, men ble overtalt til å utdanne seg til lærer. Det gjorde han ved Asker seminar og avla eksamen sommeren 1843. Året etter flyttet han til Mandal, der han virket som både elev og lærer ved borgerskolen. Etter oppholdet på Sørlandet møtte han dikterspirene Bjørnson og Ibsen på Heltbergs studentfabrikk i Kristiania. Neste fase i livet ble han journalist og forfatter. Det var som journalist i Drammens Tidende han også begynte å få en bedre økonomisk hverdag. Skrivinga ga tydelig gnist, for i 1858 startet han sitt eget ukeblad, Dølen. Et blad han holdt liv i helt til sin død. Han tok i bruk Aasens landsmål i spaltene og skapte nye ord med humoristiske fornorskinger av fremmedord. Språket var muntlig og kåseripreget, og artiklene startet med en fersk nyhet som han satte inn i et større perspektiv. Vinjes Dølen var folkelig og fikk mange tilhengere. Han publiserte egne dikt i avisa. Vinteren 1860 la vandringsmannen ut på sin lengste reise. Fra Kristiania gikk han til Trondheim via Østerdalen for å overvære kroninga av Kong Karl 15. Hjemveien la han om Romsdalen og nedover Gudbrandsdalen. Alle møtene og stedene er underholdene skildret i Ferdaminni fraa Sumaren 1860. Opplysning og arbeid for både dannelse og utdanning var en viktig sak for Vinje i hele hans tenking og skriving. Han brukte avisa Dølen som organ til å kritisere unionspolitikken til regjeringa. Også Bjørnson fikk passet påskrevet for sine bondefortellinger med fornorsket bokmål og «sundagsframsilling» av bønder.
AOVs kjente verker: Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (1861), Diktsamling (1864), Storegut (1866)
Bjørnstjerne Bjørnson | 1832-1910 | Født på Kvikne | Vokste opp i Nesset i Romsdal | Ble 77 år gammel
Mannen bak vår nasjonalsang «Ja, vi elsker …» bodde sine første barneår på en bortgjemt prestegård på Kvikne i Østerdalen i Hedmark. Hans far Peder var prest, og da han søkte seg vekk, flyttet familien til Nesset i Romsdal. Her fant unge Bjørnstjerne seg til rette. Men 17 år gammel flyttet han til Christiania for å ta eksamen på Heltbergs studentfabrikk. Gutten var tidlig en vill krabat og hadde stort temperament. Glad i kvinner var han også, noe som visstnok resulterte i flere sidesprang. Bjørnstjerne Bjørnson var politisk og samfunnsengasjert. Hans store interesse for språk førte til at Riksmålforbundet ble stiftet i 1907, med ham selv som leder. Som forfatter utga han romaner, noveller, dikt og skuespill. Han reiste ofte til hovedstedene Roma, Paris og München for å finne inspirasjon til å skrive. Her møtte han også forfattere fra andre land. I mange av tekstene sine skildret han bondesamfunnet, men valgte å fortelle om bøndene på en ny og uromantisk måte. Her var mye fyll og slagsmål. Bjørnsons gjennombrudd som forfatter var bondefortellingen Synnøve Solbakken.
BBs kjente verker: Synnøve Solbakken (1857), En Fallit (1875), Magnhild (1877), En glad gutt (1860), Faderen fra novellesamlinga Småstykker (1860).
Jonas Lie | 1833-1908 | Født i Hokksund | Vokste opp i Hokksund og Tromsø | Ble 74 år gammel
Han var en av «de fire store» i norsk litteraturhistorie. Lie utdannet seg til sjøoffiser, men måtte raskt oppgi karrieren på grunn av sin nærsynthet. Veien videre gikk til Kristiania og Heltbergs studentfabrikk, hvor han møtte Ibsen og Bjørnson. Sistnevnte og Lie ble nære venner. Lie fikk senere jobb som sakfører og flyttet til Kongsvinger. Ved siden av å være journalist, skrev han dikt og var sentral i tømmerspekulasjoner i de store skogkommunene i Østerdalen. Han pådro seg stor gjeld, flyttet tilbake til Kristiania og bestemte seg for å leve av skrivingen, blant annet for å starte sin nedbetaling. Han utmerket seg som romanforfatter, og er beskrevet som den moderne romanens far. Lie skilte seg fra andre forfattere i måten han skrev på. Han innførte den impresjonistiske stil, kort fortalt preget av umiddelbare inntrykk. Lie bruke sansene. Han satte søkelyset på forhold i samfunnet han mente burde endres.
JLs kjente verker: Den fremsynte (1870), Familien paa Gilje (1883)
Alexander Kielland | 1849-1906 | Født og oppvokst i Stavanger | Ble 57 år gammel
Han ble født inn i en velstående familie, hvor faren tjente store penger i skipsindustrien. Økonomisk hadde familien få bekymringer. Som ung likte Kielland å tegne, spille fløyte og fluefiske. Det var den rolige siden ved den yngste av «de fire store» i norsk litteratur. Han var glad i jenter, men kjærlighetsstien var kronglete. Han forlovet seg tidlig, men fikk sitt første barn med en to år eldre barndomsvenninne. Som forfatter var Kielland en glad brevskriver, men er mest kjent for sine noveller og romaner. Uredd kritiserte han sin egen overklasse – embetsstanden. Han problematiserte borgerskapets mangel på kultur, skrev om dobbeltmoral, kvinnesak og maktmisbruk blant politikere og embetsmenn. Det var trolig grunnen til at Stortinget og Sverdrup-regjeringen tre ganger avslo å gi Kielland diktergasje, som både Bjørnson Lie foreslo. Avslaget ble begrunnet med at mannen var en fare for ro og orden. I hjembyen var han heller ingen populær mann, fordi han la seg ut med mange. På tross av det ble han i 1891 – etter et opphold i Frankrike – utnevnt til borgermester i Stavanger. Året før var han redaktør i Stavanger Avis. I 1902 ble han amtmann (fylkesmann) i Romsdal. Vervene gjorde hans økonomiske hverdag enklere. Kielland slet tidlig med overvekt, og på sine eldre dager fikk han alkoholproblemer. På slutten skyldte han penger over halve Stavanger. Kielland døde konkurs.
AKs kjente verker: Noveletter (1879), Garman & Worse (1880), Skipper Worse (1882)
Arne Garborg | 1851-1924 | Født og oppvokst på Jæren | Ble 72 år gammel
Odelsgutten fra et av de beste jordbruksområdene i landet opplevde i barneårene en far som endte i en religiøs krise. Hans autoritetstro og strenge regime var ikke til å holde ut for sønnen. Lærerutdanningen ble veien bort fra barndomshjemmet. Garborg flyttet til Tvedestrand og begynte på Holt seminar. I 1870 var han ferdig på lærerskolen og fikk jobb på Søndeled i Risør. Han gikk fort lei, og veien fra å undervise til å skrive skjedde fort, for tre år senere begynte han i Tvedestrandsposten. Årene som student var ville og mørke. Garborg slet med skyldfølelse for å ha forlatt faren og sagt fra seg odelen på gården Garborg. Den ble solgt og faren gjorde slutt på livet. Etter noen år i Agder endte han opp i hovedstaden og begynte på Heltbergs studentfabrikk, som mange av de store forfatteremnene gjorde. Garborg var samfunnsengasjert og politisk radikal og ble redaktør i sin egen avis, Fedraheimen. Som journalist skrev han spisse innlegg om målstriden og startet debatten «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborg var mot unionen og mente vi hadde en «Dobbelnationalitet», fordi man i Norge snakket et språk og skrev et annet. Han likte debatter og kastet seg inn i diskusjoner om kvinnesak, ekteskap og moral. Garborg var også en sterk talsmann for ytringsfrihet og demokrati. Han skrev på landsmål, skriftspråket til Aasen, og regnes som en av de viktigste nynorske forfatterne i norsk litteraturhistorie.
AGs kjente verker: Bondestudentar (1883), Haugtussa (1895)
Knut Hamsun | 1859-1952 | Født i Lom | Vokste opp i Lom og Hamarøy i Nordland | Ble 92 år gammel
Rastløs og stadig på reise. I Norge fra kyst til fjell, fra tettsted til bygd og til by. Hvileløst på jakt etter det bedre eller av ren eventyrlyst. To ganger tok han turen over dammen, men i 1888 forlot han Amerika for godt og bosatte seg i København. Av yrker Hamsun var innom, kan nevnes: lensmannsbetjent, gårdsarbeider, ekspeditør, sporvognkonduktør, hjelpeprest og kretsskolelærer. Men det er forfatterskapet han huskes for, sin ordkunst og skildringer. Og sitt forhold til Hitler-Tyskland. For både før og under annen verdenskrig bifalt Hamsun Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Da tyskerne kom, rådet han norske soldater å legge ned sine våpen. I 1943 besøker han Hitler i «Ørneredet», et majestetisk bygg på en fjelltopp i Bayern i Tyskland. I 1945 ble han og kona Marie satt i husarrest på gården Nørholm mellom Grimstad og Lillesand. Tre år senere, i rettsoppgjøret i Oslo, blir han dømt til å betale en erstatningssum på 325.000 kr. Her dør Hamsun nær sju år etter krigens slutt. I 1949 utgir han sitt siste verk, Paa gjengrodde stier. En miks av selvbiografi og fiksjon. Mye hadde forandret seg siden i 1920 fikk Nobelsprisen i litteratur for sitt verk Markens Grøde. Hamsun utforsket det ubevisste sjeleliv, forfulgte det mystiske og det vakre, og skildret både kjærlighet og natur. Han tillot seg også å kritisere de fire store (Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie) for sine «flate» samfunnsskildringer. I gjennombruddsromanen Sult møter vi hovedpersonen, hvor nettopp sult påvirker hans handlinger og tanker.
KHs kjente verker: Sult (1890), Pan (1894), Markens Grøde (1917), Paa gjengrodde stier (1949)
Amalie Skram | 1847-1905 | Født og oppvokst i Bergen | Ble 58 år gammel
En av våre få kvinnelige og kjente forfattere på denne tiden var en helt vanlig jenta som vokste opp i Bergen med en stor søskenflokk, en mor og en far. Da hun var 16 år, stakk faren til USA på grunn av store økonomiske problemer i hjembyen. Moren, som nektet å flytte etter med familien, var opptatt av at barna skulle få en god utdannelse. Skram hadde ikke hell i kjærlighet, men leverte med penn og papir. Hun skrev om det sanne, og regnes som den store naturalisten i norsk litteratur. Hun var detaljorientert i sin virkelighetsbeskrivelse, viste leseren livets skyggesider og kritiserte borgerskapet. Skram slet mentalt og fikk flere nervøse sammenbrudd og behandling for sine psykiske problemer. Det var først etter hennes død i 1905 at Skrams verker virkelig fikk oppmerksomhet.
AMs kjente verker: Karens Jul (1885) Hellemyrsfolket (1887), Forraadt (1892)
Sigbjørn Obstfelder | 1866-2000 | Født og oppvokst i Stavanger | Ble kun 33 år gammel
I 2016 ble det markert at det var 150 år siden rogalendingen ble født. Og livet ble kort, for Obstfelder døde av tuberkulose. Han vokste opp i et svært religiøst hjem. Faren var bakerimester, men fikk økonomiske vansker, mens moren hadde hendene fulle med å passe i alt 16 barn. Hun døde da Sigbjørn var 14 år. Selv utdannet han seg til ingeniør og prøvde lykken i USA. Her fant seg imidlertid ikke til rette og vendte snuten hjemover igjen. Tilbake i Norge var han uten både fast jobb og bosted. Skrivingen tjente han ikke nok på, men fikk økonomisk hjelp av andre. Obstfelder var lidenskapelig opptatt av musikk og hadde anlegg og interesse for å skrive. I sin tid var han nyskapende med sin modernistiske form, symbolbruk og fremmedgjøring. Han brøt helt med rimtvang, som tidligere var vanlig, og faste versemål. Obstfelder har en plass i litteraturhistorien på grunn av diktene han skrev.
SOs kjente verker: Jeg ser (Digte 1893), En prests dagbog (1900)