Hva er grammatikk?
- Vi skal besøke noen venner.
- Vi noen venner besøke skal.
Setningene over består av de samme ordene, men gir ulik mening. Ja, setning 2 er helt meningsløs, fordi ordstillingen er feil.
Norsk er et SVO-språk, der S = subjektet, V= verbalet og O = objektet. I setning 1 er Vi (S), skal besøke (V) og noen venner (O).
Grammatikk er kunnskapen om hvordan språket vårt er bygd opp og gir mening.
Hva er rettskriving?
- Vi skule på sjino i kveld
- Vi skulle på kino i kveld.
Norsk skriftspråk har retningslinjer for hva som er tillatt å skrive.
I setning 1 er det én l i skule. Her er det en konsonant-feil. Rett er dobbel konsonant. Skule er et synonym til å kikke rart på noen, men for å finne svaret på om det er enkel eller dobbel konsonant, må vi se på vokalen. I skulle er vokalen (u) kort, og ord med kort vokal (sprettord) skal alltid ha dobbel konsonant.
Ord med lang vokal – som i håpe og bake – kaller vi draord. De skal ha enkel konsonant.
I setning 1 står det sjino. I dialektene våre er det flere som uttaler kj-lyden som sj enn motsatt. Lydene kj-, ski-, skj-, sj- sammenfaller, fordi de ligner på hverandre. En må altså kjenne til reglene for hvordan ord som kjøtt, ski, skjørt, sjakk skal skrives. Talemålet vårt derimot har ingen regler.
Rettskriving er regler for hvordan vi skal skrive rett. Hensikten er at formidlingen av et språklig budskap fra avsender (deg) og til mottaker (en annen) skal være enklest mulig. Det er Språkrådet bestemmer hva som er offisiell rettskriving i Norge.