Språket Norge ikke ville vite av
Folkegruppen har i mange år vært en undertrykt minoritet i Norge. De snakker ikke bare et «rart» språk som «ingen» nordmann skjønner, i tillegg har de en spesiell klesdrakt og reinsdyr som levebrød. Hit strekker kunnskapen om samene – jakt- og fangstfolket – seg.
«I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk», sa Kong Harald V under sametingsåpningen i 1997.
Hvem er egentlig denne urbefolkningen? Og hvordan kom de til Sameland, som tradisjonelt er betegnelsen på samenes nasjon helt nord i Europa? Her inngår Norge, Sverige, Finland og Russland. Av totalt mellom 50 000-80 000 samer, bor over 35 000 av dem i Norge.
Man antar at de første samene kom til Sameland for 11 000 år siden. Forskere har ikke konkludert, men tror de første menneskene innvandret fra Russland til Skandinavia etter siste istid. Samer er altså urfolk. I dag teller verdens urbefolkning over 250 millioner, og er fordelt på fem kontinent.
Vanlige kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, og at de har bodd i områdene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt. Urfolk har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.
I Norge strekker bosettingsområdet for samer seg fra Hedmark på Østlandet til Varanger i Finnmark. Vi deler samene inn i grupper:
Nordsamisk: Cirka 90 prosent av alle samene i landet vårt snakker nordsamisk. Kjerneområdet er Finnmark og Nord-Troms. Språket er også mest vanlig i Finland og Sverige. I Norge snakkes det av omtrent 25 000 personer. Skoleåret 2009/2010 var det i alt 2158 elever i grunnskolen med opplæring i nordsamisk. Av disse hadde 964 språket som førstespråk. Ifølge regjeringen.no bruker sametinget i hovedsak nordsamisk i sin forvaltning. Etter at forvaltningsområdet ble utvidet ble utvidet for noen år siden, har det nordsamiske språket fått en sterkere stilling i flere kommuner. Likefullt er språket utsatt. I dag er det åtte samiske språksentre i det nordsamiske området. Det finnes to samiske videregående skoler, i Karasjok og Kautokeino.
Lulesamisk: Språkområdet strekker seg fra Ballangen til Saltfjellet i Nordland. Over riksgrensen finner vi talespråket i Jokkmokk og Gällivare i Norrbottens län. Lulesamisk er et alvorlig truet språk, ifølge FN-organisasjonen Unesco. Ingen vet nøyaktig, men ifølge forskning.no (2015) skal det være omtrent 650 aktive språkbrukere av lulesamisk i Norge og Sverige. I 2008 hadde 27 grunnskoleelever i Norge lulesamisk som førstespråk. Fem år senere hadde totalt 12 elever videregående opplæring i lulesamisk. Lulesamenes kultursenter er i Tysfjord – et liten kommune som i 2016 fikk stor oppmerksomhet i media. Da avslørte VG en rekke seksuelle overgrep i det lulesamiske miljøet i flere bygder i Tysfjord kommune.
Sørsamisk: Språket tilhører samer som har flyttet sørover. Deres bosettingsområde er fra Ballangen i Nordland og helt ned til Engerdal i Hedmark. Sørsamene bor spredt. De har nære forbindelser over riksgrensen, til sørsamene i blant annet Jämtland og Härjedalen – områder som Danmark-Norge etter fredsfohandlinger måtte avgi til Sverige i 1645. Man anslår at det i dag er rundt 2000 sørsamer i Norge og Sverige. Språket deres er under sterkt press, fordi de store avstandene gjør det krevende å drive sørsamisk språk- og kulturarbeid.
Ett eller flere språk?
Samisk er i slekt med finsk og tilhører den uralske språkfamilien, som deles i to hovedgrupper. Den ene er finsk-ugriske, en gruppe som igjen er inndelt i to nye grupper. I finsk-permiske språk finner vi de ti ulike samiske språkene, hvor nordsamisk er den største språkfamilien. Forskjellen mellom de samiske språkene er så stor at en nordsame i Finnmark ikke forstår språket til en sørsame.
Særtrekk
Språket til samene er rikt på ord som beskriver blant annet natur og dyreliv. Å lære samisk er ikke nødvendigvis enkelt. Samisk har – i motsetning til de skandinaviske språkene – en omfattende ordbøying. Samene bruker færre ord når de skal uttrykke seg. Samisk er et kasusspråk. Der tysk har fire kasus, har samisk sju: nomintiv, genitiv, akkusativ, illativ, lokativ, komitativ og essiv. Kort fortalt fører dette til at samisk har en nokså fri ordstilling.
Ble diskriminert
I dag sikrer Grunnloven at den samiske befolkningsgruppa får utvikle språket sitt og kulturen sin. I sameloven står det at samisk og norsk er likeverdige språk. I 2013 ble det også bestemt at språkene også er likestilt i ti norske kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag.
Samene opplever i større grad å bli tatt på alvor. Men, vi kal ikke mer enn 40-50 år tilbake i tid da styresmaktene i landet vårt aktivt undertrykket samisk språk og kultur. Det politiske målet var å tvangstilpasse samene og utrydde den samiske kulturen, som ble sett på som primitiv og mindreverdig. På skolen fikk ikke de samiske elevene lov til å snakke samisk i timene og friminutta. All undervisning skulle foregå på norsk.
Språk- og kulturpolitikken som ble ført var en sterk diskriminering av samene.
Kilder: Snl, Sørsamisk museum og kultursenter, Dialektlandet (Skjekkeland)