Eksamensordningen i norsk skole er verken troverdig eller hensiktsmessig, og er altfor tid- og ressurskrevende. – Eksamen er som en blodprøve, den sier kun noe om tilstanden her og nå.
KRISTIANSAND/OSLO: Det sier Mats Nesmann, leder av eksamenskontoret i Vest-Agder. Han har jobbet med å organisere eksamen i 20 år. I Norge har det skjedd lite eller ingenting med ordningen. Norske studenter avla sin første examen artium allerede i 1630. Den gang måtte de til København Universitet, da Norge var underlagt Danmark. Sverige sluttet på 1950-tallet med å bruke eksamen som avgangsprøve.
Nesmanns inntrykk er at mange – som nåværende regjering – fremdeles har klokkertro på eksamen som dokumentasjon på kompetanse, og slik tror han det vil være i mange år til. Selv er han svært skeptisk til at denne målingen kommer i tillegg til elevens standpunktkarakterer.
– Hvor interessant er det å vite hva du kan her og nå, hvis du ikke kan det du testes i, i et lengre perspektiv, spør han retorisk.
– Eksamen er et objektivt kriterie alle aksepterer, og da må vi øve elevene på det. Men det finnes andre måter å organisere det på, for eksempel mappevurdering med ekstern vurdering.
Eksamenslederen mener det er flere argumenter mot eksamen, blant annet at dagens tiendeklassinger – uavhengig av eksamenskarakteren – er sikret rett til videregående opplæring. Mats Nesmann er ikke alene om sine tanker.
Karakterinflasjon
– Vi har et ekstremt kompleks vurderingssystem i norsk skole og en rekke ulike tester og prøver som skal måle nivået til elevene. Eksamensordningen må endres fundamentalt, fra sluttvurdering til formativ læring. I tillegg er det en tidkrevende og ikke troverdig ordning, hevder Kjell Lars Berge, professor ved Universitet i Oslo. Han står blant annet bak læringsmodellen «Skrivehjulet» og har vært med å utarbeide nasjonale prøver i skriving.
– Lite troverdig?
– Når en tekst skrevet på norskeksamen skal vurderes, er det et for stort sprik i vurderingene av tekstenes kvaliteter, og da blir karaktersettingen tilfeldig, mener Berge. UiO-professoren hevder karakterene er blitt en markedsverdi, og at det har utviklet seg en karakterinflasjon i norsk skole. Berge mener en mappevurdering ville vært et langt bedre vurderingsgrunnlag.
– Påvirker læringen
Rektorene Bjørn Bolstad og Ola Schiager i Bærumsskolen har begge ytret seg offentlig om eksamensordningen, en praksis som virker urørlig med dagens karakterfokuserte regjering. Begge stiller spørsmål ved relevansen til testformen.
– Fra mai og én måned fremover skal elever på tiendetrinn og i videregående skole forberede seg intenst til eksamen. For disse blir det noen innholdsløse uker, fordi den effektive opplæringen avsluttes allerede én måned før skoleåret er slutt. Eksamensperioden stjeler med andre ord en tidel av skoleåret, argumenterer Bolstad.
– Mest alvorlig er det at det påvirker læringen og lærernes praksis i stor grad.
Grunnen til eksamen – sier Bolstad – er å kvalifisere elever til videregående, men alle kommer inn, og da er det argumentet borte.
– Ikke verdt pengene
Ola Schigaer mener eksamenskarakteren betyr fint lite på elevenes snitt på vei inn i videregående skole. Likevel avsetter skolene enormt mye tid i forberedelse og gjennomføring av eksamen. Et omfattende apparat, med skolene, kommunene, fylkesmannen og direktoratet, er i sving.
– Eksamen svarer ikke på de utfordringene vi har i skolen. Vi ønsker mer fokus på en annen type kunnskap enn den elevene kan gjenskape en formiddag i mai eller juni. Jeg har stor tillit til standpunktkarakteren som settes av den enkelte lærer på skolen, sier Schiager, som har 30 år i rektorstolen.
– Hvor kostbart er det å gjennomføre eksamen hvert år?
– Jeg har ikke eksakte tall på det, men det er ikke tvil om det er veldig dyrt og tidkrevende. Det legges ned måneder med detaljplanlegging for en periode på tre-fire med skriftlig og muntlig eksamen. Det koster. Det samme gjør sensorene, som i tillegg til sin vanlige lønn skal ha sensorhonorar. Og for disse må skolene sette inn vikarer. Eksamen er ikke verdt pengene, forklarer Ola Schiager. Selv ville han erstattet eksamen på 10.trinn med en nasjonal prøve.
Ønsker debatt
Førsteamanuensis og leder for norskseksjonen ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU, Lennart Jølle, har tidligere jobbet med norsk i videregående skole. I 2012 studerte han lærere i deres vurderingsarbeid, hvordan de kommer fram til hva en elevtekst er «verdt».
– Vi vet at skal en eksamensbesvarelse bli vurdert rettferdig, kreves minst fem vurderere. Men det blir for dyrt. Eksamensordningen vi har i dag burde vært diskutert langt mer åpent. Forskning viser at den er urettferdig, og at vurderingene er upålitelige, sier Jølle.
– Inntil noen tør å gjøre noe, vil vi ha dagens eksamensordning i mange år til. Det må en politisk debatt til for å endre denne. Eksamen er et følsomt tema, fremholder Kjell Lars Berge ved UiO.