Ordene du og jeg velger i vår muntlige og skriftlige kommunikasjon med andre, har betydning.
Hvordan tror du en person reagerer om du sier: Du er viktig for laget vårt. Vedkommende vil ganske sikkert få en følelse av at han/hun betyr noe, og troen på seg selv vil forsterkes. Motsatt kan du si: Du er ikke god nok. Mottakeren vil oppleve dette som sårende, og troen på seg selv svekkes.
Som mennesker er vi hele tida utsatt for språk som påvirker oss i den ene eller andre retningen. Vi opplever virkeligheten gjennom språket. Ordene vi velger, er avgjørende for hvordan vi tolker hverandre og situasjonen vi befinner oss i.
La oss ta et eksempel fra politikken. Daværende justisminister Sylvi Listhaug postet i mars 2018 følgende innlegg på sin egen Facebook-side: Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Det utløste et rabalder i det politiske Norge. Mange av våre stortingspolitikere reagerte med sinne på innlegget og koblingen til Utøya-terroren i 2011. Saken endte med et mistillitsforslag mot Listhaug, som til slutt trakk seg fra ministerposten. Uten nevneverdig anger svarte hun tilbake med sterke ord, og mente Ap-leder Støre ikke var egnet til å være statsminister og at partiet KrF manglet både ryggrad og styring. Som en blåkopi av det kjente sitatet i science fiction-filmen The Terminator fra 1984, sa hun selvsikkert: Jeg kommer tilbake! (I´ll be back). 
Listhaug hevdet motstanderne drev heksejakt på henne og kneblet ytringsfriheten. Snarere ble hun motsagt.
Politikere er vanligvis gode med ord. De er godt trente til å bruke et språk som har til hensikt å overbevise og påvirke. Det hører vi først og fremst i forbindelse med valgkamper. Men ikke alt de sier kan vi stole på. Da FrP fikk regjeringsmakt i 2013, lovet partiet at målet var å avskaffe bompenger. Partiet fikk nye fans, men løftet har de aldri holdt. Bompengene triller fortsatt inn i statskassa i høy hastighet.
Kan vi stole på reklame?
Vi bombarderes daglig med tekst og bilder av noen som vil ha tak i pengene våre. Og selgerne er kreative. De spiller på følelser og virker overbevisende i budskapet sitt.
Bli slank på sju uker. Overskriften dukker stadig opp på Internett i forbindelse med en nyhetsartikkel, på e-post og Facebook. Mange er opptatt av kroppen sin og blir nysgjerrige. Problemet er at mylderet av produkter og metoder som skal hjelpe deg til å bli tynnere gjør valget vanskeligere. Hvem kan vi egentlig stole på?
Nugatti Max – skaper iver etter å spise grove skiver. Produsenten kommer med mye informasjon og lover ny og bedre smak, 33 prosent mindre sukker, mer nøtter og lettere å smøre på brødskiva. En småbarnsfamilie vil trolig slå til på produktet først og fremst fordi sukkerinnholdet er redusert sammenlignet med originalen. Men kan vi stole på teksten?