Ikke svensk, men kvensk. Aldri hørt om kvener? Etterkommere etter finske innvandrere i Nord-Norge. 26. april i 2005 ble kvensk – ved siden av samisk – anerkjent som offisielt minoritetsspråk i Norge. Det er ett av over 200 minoritetsspråk i Europa, der de fleste tilhører den indoeuropeiske språkfamilien.
Ifølge Kvensk institutts hjemmeside anslår man at det finnes mellom 10 000-15 000 personer i Norge i dag som betrakter seg som kvener. Et nøyaktig antall er vanskelig å fastslå, men halvparten av dem er brukere av kvensk språk. Kvensk er et gammelt østersjøfinsk som er beslektet med nordfinske dialekter. Det har felles opphav med finsk og samiske språk.
Vi må noen hundre år tilbake i tid for å forstå. Nærmere bestemt 1700-tallet. Da kom den første bølgen med kvener til Norge. De utvandret fra fattige jordbrukssamfunn i Finland og Nord-Sverige og bosatte seg i Finnmark og Troms. Den siste kom på 1800-tallet. Det var den voksende gruveindustrien og mulighetene for fiske som lokket mange kvener til Nord-Norge.
Kvensk språk er truet. Språkbrukerne i dag er hovedsaklig middelaldrende og eldre mennesker, skriver Martin Skjekkeland i boka Dialektlandet. Språket har hovedsaklig vært brukt i private og lokale sammenhenger innenfor ei undertrykt språkgruppe.
Mange mener at skal kvensk språk overleve, må det på plass et standardisert kvensk skriftmål. Arbeidet er i gang. Kvensk språkråd har laget alternative forslag til hovedlinjer for det kvenske skriftspråket.