Substantiv
Mange elevar slit med kva ending dei skal bruke. Ordklassa substantiv er namn på noko eller nokon. Bruk artiklane ein, ei, eit framfor substantivet. Kva seier du i dialekta di?
HANKJØNN (ein)
akkurat den | fleire | alle | |
Hovudreglen er i fleirtal – ar og -ane | |||
skule | skulen | skular | skulane |
fot | foten | føter | føtene |
Unnatak: Vokalskifte når rotvokalen endrar seg. Desse orda følgjer reglen for hokjønn i fleirtal (-er/-ene) |
HOKJØNN (ei)
akkurat den | fleire | alle | |
Hovudreglen er i fleirtal – er og -ene | |||
pipe | pipa | piper | pipene |
melding | meldinga | meldingar | meldingane |
Unnatak: Ord som endar på –ing følgjer reglen for hankjønn i fleirtal (-ar/-ane) |
INKJEKJØNN (eit)
akkurat det | fleire | alle | |
område | området | område | områda |
Hugs 1-3-reglen. Det vil seie at ubunden eintal (1) og ubunden fleirtal (3) er like. |
Svake verb
Det finst ei rekkje verb som er svake. Dei uttrykkjer handling. Verb har infinitivsmerket å framfor seg.
a-verb
infinitiv | presens (nå) | preteritum (i går) | presens perfektum |
å handle | handlar | handla | (har) handla |
å sykle | syklar | sykla | sykla |
å snakke | snakkar | Snakka | snakka |
Tips: Ta dialekttesten. Dei verba som endar på –a om det du gjorde i går, er oftast a-verb.
a-verb sluttar ALLTID på -ar i presens. |
e-verb
infinitiv | presens (nå) | preteritum (i går) | presens perfektum |
å hjelpe
å prøve å høyre å greie |
hjelper
prøver høyrer greier |
hjelpte
prøvde høyrde greidde |
(har) hjelpt
prøvd/-t høyrt greidd |
j-verb
å fortelje |
Inga ending |
fortalde |
fortalt |
fortel | |||
Hugsereglar:
Eks. å hjelpe har stammen hjelp, som endar på P
Eks. å leve har stammen lev, som endar på V.
Eks. å greie – greidde |
e-verb
Nokre har ein stamme som endar på -enn eller -(m)m. Desse verba har valfri ending i fortid -de el. -te.
å kjenne | kjenner | kjende el. kjente | kjent |
å tenne | tenner | tende el. tente | tent |
å rømme | rømmer | rømde el. rømte | rømt |